Hvem tror de at de er?

Jeg kjenner jeg blir sint når det kommer fram i lyset at flere og flere i regjeringen tar seg den frihet å gi penger til sine egne. En etter en blir en eller annen minister dratt frem i medias lys for å ha vært økonomisk utro.

Den tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken, innrømmet regelbrudd etter å ha bevilget penger til sine egne. Han skal ha bevilget 154 000 kroner til Jenteforsvaret.

Jeg kan skjønne at han vil gi penger til jenter som vil lære selvforsvar. Hvem vil vel ikke at jenter skal kunne forsvare seg mot skumle menn? Men vær så snill, om det skal gjøres, gjør det ordentlig og redelig. Er du inhabil, altså har personlige interesser i en sak som skal behandles, trekk deg! Vis at du ikke vil ha noe mer med det å gjøre. Distanser deg! La noen andre ta avgjørelsen.

Lysbakken trakk seg fra stillingen, i sitt svar til stortingets Kontroll– og Konstitusjonskomité beklager han at departementet ikke lyste ut pengene som ble brukt til selvforsvarskurs for jenter. Som på søkertidspunktet var en del av hans eget ungdomsparti Sosialistisk Ungdom. Han ble også beskyldt og politianmeldt for økonomisk utroskap og korrupsjon av venstrepolitikeren Christian Mikkel Dobloug. Men Økokrim gransket ikke saken videre.

Men han fikk støtte av SV og ble valgt til deres nye partileder. Noen har enda tro på ham, noen har tillit til en tidligere inhabil politiker.

En ukes tid etter Lysbakkens medieeksplosjon, kom det frem i media at Kirsti Bergstø går av som statssekretær i Barne– og Likestillingsdepartementet. Hvorfor? Jo, fordi hun skal ha vært hjernen bak pengestøtten til Jenteforsvaret. Hun skal med egen håndskrift ha trosset det entydige rådet fra embetsverket om ikke å gi penger til SVs ungdomsparti.  Hun skal ha tatt tre sentrale grep for å bedre grunnen for at Jenteforsvaret skulle få pengestøtte.

1. Hun satte foten ned når departementet i sommer forberedte hvordan selvforsvarspengene skulle legges ut på anbud. Bergstø sa at pengene i stedet skulle deles ut som prosjektmidler.

2. I september påpekte Samlivs – og Likestillingsavdelingen i Barne- og Likestillingsdepartementet at det er problematisk å lage et selvforsvarskurs kun for jenter, da dette ble avfeid av Bergstø.

3. Til slutt - Bergstø gikk direkte imot det klare rådet fra departementet og anbefalte at Sosialistisk Ungdoms Jenteforsvar skulle få pengestøtte.

Det spekuleres i at Bergstø holdt opplysninger skjult for Lysbakken. Til VG via en kommunikasjonsrådgiver sier Lysbakken

- Jeg svarer ikke på hvem i politisk ledelse som har gjort hva, fordi alt vi gjør er mitt ansvar.

Jeg tenker igjen, hvem tror de at de er? Når fikk de plutselig rett til å gjøre hva de vil uten å avklare med regjeringen? Har makten gått til hodet på dem? Er det greit at de deler ut penger i hytt og pine? Og hva mener folket? Selv, mister jeg tilliten til dem. De har misbrukt tilliten de har blitt tildelt. Det er jo dem som skal sørge for at pengene i Norge blir fordelt rettferdig og ordentlig, og hvorfor tar de disse avgjørelsene? Vet de ikke at de blir avslørt uansett?

Siste avsløring i rekken er at Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han skal ha vært inhabil da Utenriksdepartementet bevilget 6 millioner kroner i støtte til Stiftelsen Centre for High North Logistics. Stiftelsen er ledet av skipsrederen Felix Tschudi, som er gammel bekjent/venn av Søre. Tschudi skal ha gått på samme barneskole og vært deltatt privat 50-årsdag. Flere mener det burde ha ringt en bjelle hos departementet da det dukket opp et navn på en venn av utenriksministeren, under behandlingen av saken. Men Støre holder fast ved at det ikke var noe grunnlag for å gjøre en habilitetsvurdering. Han sier han ikke snakket med Tschudi om pengene eller planla noe som helst med han, og at det var Rederiforbundet som kom til dem på vegne av sentret. Han forsvarer seg med at søknaden ble behandlet på vanlig måte i UD. I ettertid har det kommet frem at han i 2007 skal ha grepet personlig inn for å få omgjort en beslutning i miljødepartementet i en omstridt sak om oljelasting.

Kan vi forvente at flere og flere av våre folkevalgte ledere har og vil ta uærlige avgjørelser?